hits

juni 2017

Mitt pass, som ditt.

Norwegian passport
Licensed from: Brage / yayimages.com

Jeg vokste opp p Kjelss, nord i Oslo. For de som kjenner til Oslo vet at denne delen av byen er omringet av vakker natur, Norges strste barneskole og Ungdomsskole, matbutikker over alt, og mange villaer, mange. Du kan si at det er ett "hvitt", omrde. Mulig det har forandret seg med rene, men da jeg flyttet dit med familien som fem ringen og startet p Norges strste barneskole var jeg og en annen hndfull andre barn p denne store skolen fra en annen etnisk bakgrunn. Min far fikk valget mellom bo i dette" hvite", strket eller bo p Grnland da vi frst fikk oppholdstillatelse.

 

Faren min valgte Kjelss, og i eldre alder spurte jeg han om hvorfor han tok dette valget.  Mten han s betenkt ut og s meg rett i yene glemmer jeg aldri;" For meg og moren din var det veldig viktig at du og din lillebror fikk de samme utgangspunktene som etnisk norske barn," dermed ble Kjelss et enkelt valg, her ville dere integreres raskt?.

 

Integrering er et konsept, eller prosess kan du si som mange snakker om i dag. For meg handler denne prosessen om tilpassing til de omgivelsene rundt deg. Sprket, kulturen, samfunnsnormene, og ikke minst tilhrighet. Det er en prosess som handler om vre vken, nysgjerrig og raskt suge til seg informasjon hver eneste dag. Hva skal til for kunne integreres? Inkludering. Uten inkludering vil ikke ett av de mest essensielle variablene fungere, nemlig, tilhrighet. Viljen for ville tilpasse seg kommer frst i rekkeflgen slik at den naturlige nysgjerrigheten kan blomstre.

 

Jeg skal dra dere med inn i ett mine eldste minner, meg i sandkassa p barnehagen i s, fr vi flyttet til Kjelss. Hver dag lekte vi sandkassen, slik som jeg husker. Fr vi fikk spise nisten vr mtte vi p felles badet og vaske hender. En dag la jeg merke til at de andre barna fikk drastisk rene hender, hendene deres var,"hvitere", mens mine forble litt brune uavhengig av hvor lenge eller hard jeg skrubbet. Jeg visste rett og slett ikke at min hudtone var litt mrkere enn de andre barna. Jeg husker godt at jeg skrubbet s hardt at jeg startet bl, for sanden ville ikke bort uansett, trodde jeg.

 

vokse opp p Kjelss var ikke lett, jeg mtte sjonglere mellom to forskjellige verdener, og flte aldri helt tilhrighet noe sted. Dette er har mange multikulturelle barn og voksne flt p. Hjemme var det iransk, og jeg forsto ikke helt hva det innebar siden jeg ikke vokste opp p samme mte som mine foreldre. Utenfor dra vr den norske verden, var heller ikke 100% gjenkjennelig for meg. "Du er ikke en av oss", den setningen hrte jeg ofte. Da vi dro p sommerferie til Iran ble jeg omtalt som "den europeiske jenta", og tenkte ikke likt som de andre iranerne, Jeg flte meg ofte ensom. Jeg ble mobbet fra frste klasse, helt fram til niende p ungdomsskolen, noe som ikke hjalp p den ensomme flelsen. Jeg var den som skilte seg ut, og det tydelig fordi det gikk p genetikken min. Nr man er liten s gjelder det vre en del av majoriteten, vre som alle andre, de som skiller seg ut fr hre det.

 

I dag ser jeg tilbake p barndommen og alle vonde minner som en velsignelse. Min virkelighets perspektiv er nyansert til de grader. Jeg har tatt det de elementene ved min iranske kultur og de beste fra min norske og skapt min egen vremte.  Jeg kan passe inn i flere ulike" miljer" om det skulle vre p fineste Frogner Oslo, eller p Grnland fordi jeg tar plassen min og er klar p at jeg velger tilhrighet hvor enn jeg befinner meg. Min superkraft er som en kameleon.

Denne bloggen ble inspirert av den fantastiske samlingen av venner jeg har i dag. Mine fire nrmeste venninner har alle ulik etnisk bakgrunn, en er somalier, en er iraner, en er norsk, en er fransk. Jeg har venner som kommer fra alle verdenshjrner. Hver gang jeg bevisst har denne tanken blir jeg fylt med glede. Alle vennene mine har introdusert meg til ulike kulturer, tankeganger, ulike mter feire hytider p og ikke minst ulike matretter og musikk. Jeg er beriket med kunne ha en smakebit av hele verden, og med hnd p hjerte kan jeg si at smaken er himmelsk.

 

For to uker tilbake var jeg Operaen og fikk sett Tabanka Dance Ensemble opptre med danse stykket "Fanget i limbo". I introduksjonen ble det lest opp en poesi som ga meg gsehud. Den delen som ga meg gsehud nsker jeg dele med deg. (oversatt fra engelsk til norsk)

 

"Mitt navn, ikke ditt.

Min religion, ikke din.

Min hud, solkysset.

Mat min, som jeg deler.

Passet mitt, som ditt.

Jeg er ingen trussel.

Med mindre progresjon truer deg."

 

Ja, vi elsker....

Hike in Salmon glacier
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

Hele landet feirer eller fester to ganger i ret. Nyttrsaften, stor fest, 17 mai, hellig. Denne hellige dagen er alle som bor i dette landet venner, de samles om noe felles og er utrolig villige til hilse p hverandre uten noe annet grunn enn vre sosiale medborgere. Det skal sies at med fest kommer det ogs mye alkohol, men de aller fleste er enige om at det gr greit.

Jeg vil stolt innrmme at 17. mai for meg er magisk, for p denne dagen ser du hele Norge samlet. Hvite, som brune, som bl. Denne dagen er du norsk, uavhengig av hvor genene dine kommer i fra. Er du fdt i et annet land og bor i Norge eller har foreldrene som kommer fra et annet land p andre siden av kloden, feires du som norsk. Denne dagen blir du feiret, fordi denne dagen er vi alle enige om ?Ja, vi elsker? ?

Vi elsker dette landet fordi vre kvinner har en stemme.

Vi elsker dette landet fordi vre barn har en stemme.

Vi elsker dette landet ford vr natur kan du kun finne i eventyr.

Vi elsker dette landet fordi vre menneskerettigheter i stor grad blir ivaretatt.

Vi har verdens deiligste vann og her kan du virkelig oppn drmmene dine.

Listen er lang, s ja, dette landet elsker vi.

Vi br minne oss selv om at det er et privilegie kunne leve i et land hvor den mest omtalte klagen omhandler vret. At vi sjeldent m bekymre oss over sult, tak over hodet eller at vi ikke kan ytre vre tanker. Med hnd p hjerte s nsker jeg inderlig at vi kunne ha fremprovosert 17. mai-nden hver eneste dag. At vi hver eneste dag kunne leve opp til alle grunnene vi feirer og elsker dette landet. Dette landet er oss, deg og meg, sammen.

Min store elsk for Norge har blitt forsterket etter ha jobbet ett r i Hellas som kulturtolk for Leger Uten Grenser. Hvorfor? Jo fordi jeg opplever rettferdighet her, jeg opplever trygghet her, jeg opplever hver eneste dag bli behandlet som et verdifullt individ. Du er kanskje ikke klar over hvor mange mennesker som deg og meg ikke opplever rettferdighet, trygghet eller menneskeverd? I Hellas var teamet mitt og jeg p oppdrag, vi nsket kartlegge menneskene som var fanget i denne situasjonen. Vi stilte sprsml om deres fortid, ntid og hrte historiene deres. Vi lagde en rapport om resultatet av EU/Tyrkia avtalen som tok plass i mars 2016. Vi vil bre stemmene deres, de skal bli hrt. Dette var ikke en enkelt oppgave. Vi kom i dybden. Ikke dybden av en flyktning, men et menneske, et individ, som deg og meg.

Da jeg stilte sprsml om fremtiden, deres drmmer og hp endret lyset i yene deres. Noen f sekunder lyste de, fr lyset slukket da virkeligheten slukket de. Svrt f av dem vil kunne komme til Norge. Dem det gjelder har opplevd ekstreme tilstander hvor tap, skrekk og mangel p verdighet har rammet dem hardt og i veldig lang tid. Du som leser dette trenger ikke ta dem inn i varmen, du trenger ikke behandle dem som ofre eller synes synd p dem. Det jeg som vitne til deres elendighet har heller en oppfordring. Still dem sprsml, vis nysgjerrighet, vis dem hvorfor dette landet er s fantastisk. Vis dem hva trygghet, rettferdighet og menneskeverd innebrer. Jeg feirer dette landet, ikke fordi jeg m, men fordi jeg er stolt av Norge som en nasjon.

Sannheten er at jeg er heldig, det er du ogs. Uavhengig av hvordan livet ditt ser ut per dags dato s har du og jeg det beste utgangspunktet for lykkes i livet. Ja, sorg og elendighet rammer oss alle, p ulik mte. Vi opplever tunge, mrke stunder. Noen av oss er heldige med ha noen rundt oss som hjelper oss gjennom livsutfordringer. Livsutfordringer er universelt, men det er ogs kjrlighet.

Mitt nske er, la oss menneskeliggjre verden, sammen.