hits

Mitt pass, som ditt.

Norwegian passport
Licensed from: Brage / yayimages.com

Jeg vokste opp p Kjelss, nord i Oslo. For de som kjenner til Oslo vet at denne delen av byen er omringet av vakker natur, Norges strste barneskole og Ungdomsskole, matbutikker over alt, og mange villaer, mange. Du kan si at det er ett "hvitt", omrde. Mulig det har forandret seg med rene, men da jeg flyttet dit med familien som fem ringen og startet p Norges strste barneskole var jeg og en annen hndfull andre barn p denne store skolen fra en annen etnisk bakgrunn. Min far fikk valget mellom bo i dette" hvite", strket eller bo p Grnland da vi frst fikk oppholdstillatelse.

 

Faren min valgte Kjelss, og i eldre alder spurte jeg han om hvorfor han tok dette valget.  Mten han s betenkt ut og s meg rett i yene glemmer jeg aldri;" For meg og moren din var det veldig viktig at du og din lillebror fikk de samme utgangspunktene som etnisk norske barn," dermed ble Kjelss et enkelt valg, her ville dere integreres raskt?.

 

Integrering er et konsept, eller prosess kan du si som mange snakker om i dag. For meg handler denne prosessen om tilpassing til de omgivelsene rundt deg. Sprket, kulturen, samfunnsnormene, og ikke minst tilhrighet. Det er en prosess som handler om vre vken, nysgjerrig og raskt suge til seg informasjon hver eneste dag. Hva skal til for kunne integreres? Inkludering. Uten inkludering vil ikke ett av de mest essensielle variablene fungere, nemlig, tilhrighet. Viljen for ville tilpasse seg kommer frst i rekkeflgen slik at den naturlige nysgjerrigheten kan blomstre.

 

Jeg skal dra dere med inn i ett mine eldste minner, meg i sandkassa p barnehagen i s, fr vi flyttet til Kjelss. Hver dag lekte vi sandkassen, slik som jeg husker. Fr vi fikk spise nisten vr mtte vi p felles badet og vaske hender. En dag la jeg merke til at de andre barna fikk drastisk rene hender, hendene deres var,"hvitere", mens mine forble litt brune uavhengig av hvor lenge eller hard jeg skrubbet. Jeg visste rett og slett ikke at min hudtone var litt mrkere enn de andre barna. Jeg husker godt at jeg skrubbet s hardt at jeg startet bl, for sanden ville ikke bort uansett, trodde jeg.

 

vokse opp p Kjelss var ikke lett, jeg mtte sjonglere mellom to forskjellige verdener, og flte aldri helt tilhrighet noe sted. Dette er har mange multikulturelle barn og voksne flt p. Hjemme var det iransk, og jeg forsto ikke helt hva det innebar siden jeg ikke vokste opp p samme mte som mine foreldre. Utenfor dra vr den norske verden, var heller ikke 100% gjenkjennelig for meg. "Du er ikke en av oss", den setningen hrte jeg ofte. Da vi dro p sommerferie til Iran ble jeg omtalt som "den europeiske jenta", og tenkte ikke likt som de andre iranerne, Jeg flte meg ofte ensom. Jeg ble mobbet fra frste klasse, helt fram til niende p ungdomsskolen, noe som ikke hjalp p den ensomme flelsen. Jeg var den som skilte seg ut, og det tydelig fordi det gikk p genetikken min. Nr man er liten s gjelder det vre en del av majoriteten, vre som alle andre, de som skiller seg ut fr hre det.

 

I dag ser jeg tilbake p barndommen og alle vonde minner som en velsignelse. Min virkelighets perspektiv er nyansert til de grader. Jeg har tatt det de elementene ved min iranske kultur og de beste fra min norske og skapt min egen vremte.  Jeg kan passe inn i flere ulike" miljer" om det skulle vre p fineste Frogner Oslo, eller p Grnland fordi jeg tar plassen min og er klar p at jeg velger tilhrighet hvor enn jeg befinner meg. Min superkraft er som en kameleon.

Denne bloggen ble inspirert av den fantastiske samlingen av venner jeg har i dag. Mine fire nrmeste venninner har alle ulik etnisk bakgrunn, en er somalier, en er iraner, en er norsk, en er fransk. Jeg har venner som kommer fra alle verdenshjrner. Hver gang jeg bevisst har denne tanken blir jeg fylt med glede. Alle vennene mine har introdusert meg til ulike kulturer, tankeganger, ulike mter feire hytider p og ikke minst ulike matretter og musikk. Jeg er beriket med kunne ha en smakebit av hele verden, og med hnd p hjerte kan jeg si at smaken er himmelsk.

 

For to uker tilbake var jeg Operaen og fikk sett Tabanka Dance Ensemble opptre med danse stykket "Fanget i limbo". I introduksjonen ble det lest opp en poesi som ga meg gsehud. Den delen som ga meg gsehud nsker jeg dele med deg. (oversatt fra engelsk til norsk)

 

"Mitt navn, ikke ditt.

Min religion, ikke din.

Min hud, solkysset.

Mat min, som jeg deler.

Passet mitt, som ditt.

Jeg er ingen trussel.

Med mindre progresjon truer deg."

 

9 kommentarer
Judas Iscaroit

Judas Iscaroit

Hvis en flyktning kan dra hjem p ferie er den ikke en flyktning. Men en ulovlige konomiske migrant uten noen rett eller krav p opphold.

Den lgn som spres om det glade fellesskap er deleggende for de som bor i landet. Man kan se dette som de ondes nske om utfre folkemord p sin egen befolkning. Kun for berike seg selv.

Fjern globalismen, fjern multikulturen og kast ut alle de som delegger for de som bor i landet.

Men hvorfor skal alle disse fremmede intergreres i vrt samfunn? Ville de ikke vre bedre at alt dette arbeidet og alle disse ressursene ble brukt der de hrer hjemme disse som kalles "flyktninger"? Hvorfor fungerer samfunnene de flytter fra s drlig? Er det kulturen eller er det menneskene som er rsaken? Selve brebjelken i de skandinaviske velferdssamfunn er etnisk og kulturell likhet. Hva skjer nr brebjelken fjernes? Kan mennesker som ikke har noe felles og ikke fler noen samhrighet bygge et godt samfunn sammen?

Dine traumer av bli gjordt transnasjonal av dine foreldre, skal alts lindres ved at vre(barn av norsk far eller mor) skal 'integreres' inn i et kompromis mellom alle verdens kulturer. I et godt kompromis heter det at ingen blir fornyd😊 Og vi kommer aldri til bli fornyd med mtte nrme oss kulturer som pashtu eller banthu, da disse tilbyr hovedsakelig sosiale, kulturelle og konomiske byrder. Det er idag over dobbelt s mange 'norske' familier som praktiserer kjnnslemlestelse av sine jente barn som det er aktive Hallingdans miljet. Tortur av barn har blitt et strre norsk kulturfenomen enn hallingdans. La det synke inn, for dette blir vi aldri kvitt. Det eneste som forsvinner er oss, som kan se frem til minoritet status en dag i 2060🇳🇴

Partnerskap kan bare bygges p gjensidig nytte, alt annet er bare veldedighet - men det passer vel dere helt ypperlig.

....and the times they are a-changing.

Takk for at du delte dine tanker Isabelle. Ikke bry deg om de andre kommentarene, de vet penbart ikke s mye om hva som skjedde i Iran nr foreldrene dine flyktet. Lev livet ditt og vr happy 😀

Hvorfor er det s viktig f norsk statsborgerskap? Den eneste forskjell p norsk og utenlandsk person er at sistnevnte ikke kan stemme ved Stortingsvalg, ellers samme rettigheter.

Som det stod skrevet i et innlegg over her, det med at flyktninger reiser til hjemlandet p ferie, er ogs for meg helt latterlig. Hva flykter en fra i slike tilfeller?

.

For en som flyktet fra religis ekstremisme, som fikk grogunn grunnet destabiliserende og folkeretts-stridig geopolitikk - er det merkelig ensidig sttte en politikk som er diskutabelt folkeretts-stridig, udiskutabelt destabiliserende og som frer til kt religis og nasjonal ekstremisme.

Dro ofte p sommerferie til Iran !! Hva var det du flyktet fra ??

Veldig bra at flyktninger reiser tilbake til hjemland p ferie hver sommer, og ekstra bra om noen av barna blir igjen for g p skole der. Hvordan ellers skal foreldre hindre at dem blir for norske i norsk skole? Ja, dem flyktet s det m vre farlig der, men samme hvor farlig det var s kan det ikke vre like farlig som at barna blir for norske og glemmer at familiens re og RESPEKT! er aller mest viktig. Og det gjr ikke s farlig om det er dyrt fly hele storfamilie til hjemland og tilbake etterp, for heldigvis NAV betaler. Takk for seg.

Hei.

Ser p kommentarene over og merker at mange har lite kunnskap/informasjon og samtidig blander forskjellige menneskers handlinger og holdninger. Men men, det er ikke mye vi fr gjort med det. Vi fr st p og spre kunnskapen vi har slik du gjr her!

S utrolig vakkert skrevet Isabelle! Du er s utrolig flink, sterk, og ikke minst mega vakker. Og det er modig gjort av deg dele dette med oss❤️

Skriv en ny kommentar