Mitt pass, som ditt.

Norwegian passport
Licensed from: Brage / yayimages.com

Jeg vokste opp på Kjelsås, nord i Oslo. For de som kjenner til Oslo vet at denne delen av byen er omringet av vakker natur, Norges største barneskole og Ungdomsskole, matbutikker over alt, og mange villaer, mange. Du kan si at det er ett "hvitt", område. Mulig det har forandret seg med årene, men da jeg flyttet dit med familien som fem åringen og startet på Norges største barneskole var jeg og en annen håndfull andre barn på denne store skolen fra en annen etnisk bakgrunn. Min far fikk valget mellom å bo i dette" hvite", strøket eller å bo på Grønland da vi først fikk oppholdstillatelse.

 

Faren min valgte Kjelsås, og i eldre alder spurte jeg han om hvorfor han tok dette valget.  Måten han så betenkt ut og så meg rett i øyene glemmer jeg aldri;" For meg og moren din var det veldig viktig at du og din lillebror fikk de samme utgangspunktene som etnisk norske barn," dermed ble Kjelsås et enkelt valg, her ville dere integreres raskt?.

 

Integrering er et konsept, eller prosess kan du si som mange snakker om i dag. For meg handler denne prosessen om tilpassing til de omgivelsene rundt deg. Språket, kulturen, samfunnsnormene, og ikke minst tilhørighet. Det er en prosess som handler om å være våken, nysgjerrig og raskt suge til seg informasjon hver eneste dag. Hva skal til for å kunne integreres? Inkludering. Uten inkludering vil ikke ett av de mest essensielle variablene fungere, nemlig, tilhørighet. Viljen for å ville tilpasse seg kommer først i rekkefølgen slik at den naturlige nysgjerrigheten kan blomstre.

 

Jeg skal dra dere med inn i ett mine eldste minner, meg i sandkassa på barnehagen i Ås, før vi flyttet til Kjelsås. Hver dag lekte vi sandkassen, slik som jeg husker. Før vi fikk spise nisten vår måtte vi på felles badet og vaske hender. En dag la jeg merke til at de andre barna fikk drastisk rene hender, hendene deres var,"hvitere", mens mine forble litt brune uavhengig av hvor lenge eller hard jeg skrubbet. Jeg visste rett og slett ikke at min hudtone var litt mørkere enn de andre barna. Jeg husker godt at jeg skrubbet så hardt at jeg startet å blø, for sanden ville ikke bort uansett, trodde jeg.

 

Å vokse opp på Kjelsås var ikke lett, jeg måtte sjonglere mellom to forskjellige verdener, og følte aldri helt tilhørighet noe sted. Dette er har mange multikulturelle barn og voksne følt på. Hjemme var det iransk, og jeg forsto ikke helt hva det innebar siden jeg ikke vokste opp på samme måte som mine foreldre. Utenfor døra vår den norske verden, var heller ikke 100% gjenkjennelig for meg. "Du er ikke en av oss", den setningen hørte jeg ofte. Da vi dro på sommerferie til Iran ble jeg omtalt som "den europeiske jenta", og tenkte ikke likt som de andre iranerne, Jeg følte meg ofte ensom. Jeg ble mobbet fra første klasse, helt fram til niende på ungdomsskolen, noe som ikke hjalp på den ensomme følelsen. Jeg var den som skilte seg ut, og det tydelig fordi det gikk på genetikken min. Når man er liten så gjelder det å være en del av majoriteten, være som alle andre, de som skiller seg ut får høre det.

 

I dag ser jeg tilbake på barndommen og alle vonde minner som en velsignelse. Min virkelighets perspektiv er nyansert til de grader. Jeg har tatt det de elementene ved min iranske kultur og de beste fra min norske og skapt min egen væremåte.  Jeg kan passe inn i flere ulike" miljøer" om det skulle være på fineste Frogner Oslo, eller på Grønland fordi jeg tar plassen min og er klar på at jeg velger tilhørighet hvor enn jeg befinner meg. Min superkraft er som en kameleon.

Denne bloggen ble inspirert av den fantastiske samlingen av venner jeg har i dag. Mine fire nærmeste venninner har alle ulik etnisk bakgrunn, en er somalier, en er iraner, en er norsk, en er fransk. Jeg har venner som kommer fra alle verdenshjørner. Hver gang jeg bevisst har denne tanken blir jeg fylt med glede. Alle vennene mine har introdusert meg til ulike kulturer, tankeganger, ulike måter å feire høytider på og ikke minst ulike matretter og musikk. Jeg er beriket med å kunne ha en smakebit av hele verden, og med hånd på hjerte kan jeg si at smaken er himmelsk.

 

For to uker tilbake var jeg Operaen og fikk sett Tabanka Dance Ensemble opptre med danse stykket "Fanget i limbo". I introduksjonen ble det lest opp en poesi som ga meg gåsehud. Den delen som ga meg gåsehud ønsker jeg å dele med deg. (oversatt fra engelsk til norsk)

 

"Mitt navn, ikke ditt.

Min religion, ikke din.

Min hud, solkysset.

Mat min, som jeg deler.

Passet mitt, som ditt.

Jeg er ingen trussel.

Med mindre progresjon truer deg."

 

9 kommentarer

Judas Iscaroit

26.06.2017 kl.08:53

Hvis en flyktning kan dra hjem på ferie er den ikke en flyktning. Men en ulovlige økonomiske migrant uten noen rett eller krav på opphold.

Den løgn som spres om det glade fellesskap er ødeleggende for de som bor i landet. Man kan se dette som de ondes ønske om å utføre folkemord på sin egen befolkning. Kun for å berike seg selv.

Fjern globalismen, fjern multikulturen og kast ut alle de som ødelegger for de som bor i landet.

Jan

26.06.2017 kl.09:04

Men hvorfor skal alle disse fremmede intergreres i vårt samfunn? Ville de ikke være bedre at alt dette arbeidet og alle disse ressursene ble brukt der de hører hjemme disse som kalles "flyktninger"? Hvorfor fungerer samfunnene de flytter fra så dårlig? Er det kulturen eller er det menneskene som er årsaken? Selve bærebjelken i de skandinaviske velferdssamfunn er etnisk og kulturell likhet. Hva skjer når bærebjelken fjernes? Kan mennesker som ikke har noe felles og ikke føler noen samhørighet bygge et godt samfunn sammen?

Christoffer

26.06.2017 kl.09:34

Dine traumer av å bli gjordt transnasjonal av dine foreldre, skal altså lindres ved at våre(barn av norsk far eller mor) skal 'integreres' inn i et kompromis mellom alle verdens kulturer. I et godt kompromis heter det at ingen blir fornøyd😊 Og vi kommer aldri til å bli fornøyd med å måtte nærme oss kulturer som pashtu eller banthu, da disse tilbyr hovedsakelig sosiale, kulturelle og økonomiske byrder. Det er idag over dobbelt så mange 'norske' familier som praktiserer kjønnslemlestelse av sine jente barn som det er aktive Hallingdans miljøet. Tortur av barn har blitt et større norsk kulturfenomen enn hallingdans. La det synke inn, for dette blir vi aldri kvitt. Det eneste som forsvinner er oss, som kan se frem til minoritet status en dag i 2060🇳🇴

Partnerskap kan bare bygges på gjensidig nytte, alt annet er bare veldedighet - men det passer vel dere helt ypperlig.

....and the times they are a-changing.

Martin

26.06.2017 kl.10:55

Takk for at du delte dine tanker Isabelle. Ikke bry deg om de andre kommentarene, de vet åpenbart ikke så mye om hva som skjedde i Iran når foreldrene dine flyktet. Lev livet ditt og vær happy 😀

Frank

26.06.2017 kl.11:37

Hvorfor er det så viktig å få norsk statsborgerskap? Den eneste forskjell på norsk og utenlandsk person er at sistnevnte ikke kan stemme ved Stortingsvalg, ellers samme rettigheter.

Som det stod skrevet i et innlegg over her, det med at flyktninger reiser til hjemlandet på ferie, er også for meg helt latterlig. Hva flykter en fra i slike tilfeller?

.

Christoffer

26.06.2017 kl.12:33

For en som flyktet fra religiøs ekstremisme, som fikk grogunn grunnet destabiliserende og folkeretts-stridig geopolitikk - er det merkelig å ensidig støtte en politikk som er diskutabelt folkeretts-stridig, udiskutabelt destabiliserende og som fører til økt religiøs og nasjonal ekstremisme.

bjørn bråthen

26.06.2017 kl.14:41

Dro ofte på sommerferie til Iran !! Hva var det du flyktet fra ??

Khalid Raja

26.06.2017 kl.15:25

Veldig bra at flyktninger reiser tilbake til hjemland på ferie hver sommer, og ekstra bra om noen av barna blir igjen for å gå på skole der. Hvordan ellers skal foreldre hindre at dem blir for norske i norsk skole? Ja, dem flyktet så det må være farlig der, men samme hvor farlig det var så kan det ikke være like farlig som at barna blir for norske og glemmer at familiens ære og RESPEKT! er aller mest viktig. Og det gjør ikke så farlig om det er dyrt å fly hele storfamilie til hjemland og tilbake etterpå, for heldigvis NAV betaler. Takk for seg.

Sogra

27.06.2017 kl.22:24

Hei.

Ser på kommentarene over og merker at mange har lite kunnskap/informasjon og samtidig blander forskjellige menneskers handlinger og holdninger. Men men, det er ikke mye vi får gjort med det. Vi får stå på og spre kunnskapen vi har slik du gjør her!

Så utrolig vakkert skrevet Isabelle! Du er så utrolig flink, sterk, og ikke minst mega vakker. Og det er modig gjort av deg å dele dette med oss❤️

Skriv en ny kommentar

hits