Kjære deg, er du ofte sint?

Holding the world
Licensed from: alistaircotton / yayimages.com

 

Uansett hva man velger å skrive om kan det bli vridd på, snudd på og til og med omformulert. Derfor kjære leser, er det ofte vanskelig å skrive. Hver setning som blir skrevet må man tenke på alle vinklene den setningen kan bli frarøvet sitt budskap. Med dette som innledning, vil jeg bare si, kjære sinte mann eller kvinne, tilgangen til din IQ faller drastisk når du er sint, husk det. Når jeg blir redd, velger jeg som oftest dårlige løsninger. Derfor er det essensielt å minne seg selv på at frykt ikke gjør meg klok. Det er ikke lett, men det er ett steg i riktig retning. Frykt er ingens venn. Er jeg en av dem du er redd for? Det er vondt å være redd, jeg har vært redd utallige ganger. Jeg vil ikke at du skal være redd. Jeg vil fortelle deg at du og jeg opplever mye av det samme. Liker du også være sammen med de som får deg til å le så hardt at det gjør vondt i magen? Liker du en varm kopp kakao når det er kaldt og snør ute? Blir du glad som meg når vennene dine eller familien din kommer med en fantastisk god nyhet?

Jeg skulle gjerne skrevet om noe annet enn det jeg skal. Jeg er rett og slett lei av "norske verdier er truet", tullet som mange gir liv til. Meg inkludert nå, men trikset er, roe ned sinnet, ikke skrike eller peke finger, og jeg går ikke rundt og tror at noen eller noe truer" norske verdier". Først og fremt, kan en nasjon ha eierskap til verdier? Spør deg selv, kan et land eie menneskelige verdier? Går du ut på gata og spør folk om hva norske verdier er vil du få forskjellige svar, men de fleste svarene du får omhandler menneskelige prinsipper, som: tillit, gjør med andre som du vil andre skal gjøre med deg, ytringsfrihet, likestilling, like verd osv. Gode verdier går på tvers av landegrenser, ett land kan ikke ha eierskap til verdier, kun menneskene som lever etter dem.

Det ene fører til det andre, slikt er mye bygd opp. Først, spre frykten om at verdiene dine er truet. "Frykten", gir deg rette sinnstilstand til å kunne ta imot den neste beskjeden. Nå ønsker vi at du skal angi din nabo, venn, kollega dersom denne personen reiser tilbake til hjemlandet de flyktet fra. Ett av oppskriften til splittelse, strid og mistenkeliggjøring. Det gjør gapet mellom oss i mellom større.  Jeg er ikke en politiker, jeg er et menneske. Jeg ønsker ikke at et så flott land som Norge skal bevege seg til å bli en politistat. Du som har frykten i deg, hvis du ikke reflekterer grundig over hvorfor du egentlig er redd, kan du fort bli en fotsoldat for slike oppfordringer.  

La oss se i gjennom hvorfor ting skjer. Valget er rett rundt hjørnet, er det da tilfeldig at dette dukker opp nå? Legg fra deg frykten og sinnet, få til gang til IQ ´en din, og tenk igjennom hvorfor ting skjer når de skjer. Propaganda skjer i alle land, Norge er ikke et unntak. Mengden varierer så klart, og jeg tror, vet ikke, men tror at det er svært lite her sammenlignet med andre land. Men, det skjer.

La oss heller rette fokuset på utvikling, som f.eks., hvordan gjøre skolesystemet bedre. Eldreomsorgen, hvordan gjøre omgivelsene våre mer miljøvennlige. Vi har en rekke tiltak vi kan fokusere på i vår flotte nasjon. Hvorfor skal vi la andre gjøre oss sinte og redde? Tenk for deg selv, og prøv å se fra flere aspekter. Søk kunnskap om det teamet du ønsker å yte meninger om. Jeg personlig har mine verdier fra flere hold. Mine gener er fra Iran, min kultur er en fantastisk blanding fra øst og vest, de jeg finner best fra begge hold. Innad i en familie er det også forskjellige verdier, så hvordan kan vi da påstå at et land har helt like verdier? Derfor oppfordrer jeg deg til å tenke menneskelige verdier, ikke Tyske, Franske, Engelske, Albanske eller Norske. Kjære sinte leser, her har du mye du kan vri og vende på, men husk at å være sint er en straff du kjenner på selv, ikke jeg. 

 

Mitt pass, som ditt.

Norwegian passport
Licensed from: Brage / yayimages.com

Jeg vokste opp på Kjelsås, nord i Oslo. For de som kjenner til Oslo vet at denne delen av byen er omringet av vakker natur, Norges største barneskole og Ungdomsskole, matbutikker over alt, og mange villaer, mange. Du kan si at det er ett "hvitt", område. Mulig det har forandret seg med årene, men da jeg flyttet dit med familien som fem åringen og startet på Norges største barneskole var jeg og en annen håndfull andre barn på denne store skolen fra en annen etnisk bakgrunn. Min far fikk valget mellom å bo i dette" hvite", strøket eller å bo på Grønland da vi først fikk oppholdstillatelse.

 

Faren min valgte Kjelsås, og i eldre alder spurte jeg han om hvorfor han tok dette valget.  Måten han så betenkt ut og så meg rett i øyene glemmer jeg aldri;" For meg og moren din var det veldig viktig at du og din lillebror fikk de samme utgangspunktene som etnisk norske barn," dermed ble Kjelsås et enkelt valg, her ville dere integreres raskt?.

 

Integrering er et konsept, eller prosess kan du si som mange snakker om i dag. For meg handler denne prosessen om tilpassing til de omgivelsene rundt deg. Språket, kulturen, samfunnsnormene, og ikke minst tilhørighet. Det er en prosess som handler om å være våken, nysgjerrig og raskt suge til seg informasjon hver eneste dag. Hva skal til for å kunne integreres? Inkludering. Uten inkludering vil ikke ett av de mest essensielle variablene fungere, nemlig, tilhørighet. Viljen for å ville tilpasse seg kommer først i rekkefølgen slik at den naturlige nysgjerrigheten kan blomstre.

 

Jeg skal dra dere med inn i ett mine eldste minner, meg i sandkassa på barnehagen i Ås, før vi flyttet til Kjelsås. Hver dag lekte vi sandkassen, slik som jeg husker. Før vi fikk spise nisten vår måtte vi på felles badet og vaske hender. En dag la jeg merke til at de andre barna fikk drastisk rene hender, hendene deres var,"hvitere", mens mine forble litt brune uavhengig av hvor lenge eller hard jeg skrubbet. Jeg visste rett og slett ikke at min hudtone var litt mørkere enn de andre barna. Jeg husker godt at jeg skrubbet så hardt at jeg startet å blø, for sanden ville ikke bort uansett, trodde jeg.

 

Å vokse opp på Kjelsås var ikke lett, jeg måtte sjonglere mellom to forskjellige verdener, og følte aldri helt tilhørighet noe sted. Dette er har mange multikulturelle barn og voksne følt på. Hjemme var det iransk, og jeg forsto ikke helt hva det innebar siden jeg ikke vokste opp på samme måte som mine foreldre. Utenfor døra vår den norske verden, var heller ikke 100% gjenkjennelig for meg. "Du er ikke en av oss", den setningen hørte jeg ofte. Da vi dro på sommerferie til Iran ble jeg omtalt som "den europeiske jenta", og tenkte ikke likt som de andre iranerne, Jeg følte meg ofte ensom. Jeg ble mobbet fra første klasse, helt fram til niende på ungdomsskolen, noe som ikke hjalp på den ensomme følelsen. Jeg var den som skilte seg ut, og det tydelig fordi det gikk på genetikken min. Når man er liten så gjelder det å være en del av majoriteten, være som alle andre, de som skiller seg ut får høre det.

 

I dag ser jeg tilbake på barndommen og alle vonde minner som en velsignelse. Min virkelighets perspektiv er nyansert til de grader. Jeg har tatt det de elementene ved min iranske kultur og de beste fra min norske og skapt min egen væremåte.  Jeg kan passe inn i flere ulike" miljøer" om det skulle være på fineste Frogner Oslo, eller på Grønland fordi jeg tar plassen min og er klar på at jeg velger tilhørighet hvor enn jeg befinner meg. Min superkraft er som en kameleon.

Denne bloggen ble inspirert av den fantastiske samlingen av venner jeg har i dag. Mine fire nærmeste venninner har alle ulik etnisk bakgrunn, en er somalier, en er iraner, en er norsk, en er fransk. Jeg har venner som kommer fra alle verdenshjørner. Hver gang jeg bevisst har denne tanken blir jeg fylt med glede. Alle vennene mine har introdusert meg til ulike kulturer, tankeganger, ulike måter å feire høytider på og ikke minst ulike matretter og musikk. Jeg er beriket med å kunne ha en smakebit av hele verden, og med hånd på hjerte kan jeg si at smaken er himmelsk.

 

For to uker tilbake var jeg Operaen og fikk sett Tabanka Dance Ensemble opptre med danse stykket "Fanget i limbo". I introduksjonen ble det lest opp en poesi som ga meg gåsehud. Den delen som ga meg gåsehud ønsker jeg å dele med deg. (oversatt fra engelsk til norsk)

 

"Mitt navn, ikke ditt.

Min religion, ikke din.

Min hud, solkysset.

Mat min, som jeg deler.

Passet mitt, som ditt.

Jeg er ingen trussel.

Med mindre progresjon truer deg."

 

Ja, vi elsker....

Hike in Salmon glacier
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

Hele landet feirer eller fester to ganger i året. Nyttårsaften, stor fest, 17 mai, hellig. Denne hellige dagen er alle som bor i dette landet venner, de samles om noe felles og er utrolig villige til å hilse på hverandre uten noe annet grunn enn å være sosiale medborgere. Det skal sies at med fest kommer det også mye alkohol, men de aller fleste er enige om at det går greit.

Jeg vil stolt innrømme at 17. mai for meg er magisk, for på denne dagen ser du hele Norge samlet. Hvite, som brune, som blå. Denne dagen er du norsk, uavhengig av hvor genene dine kommer i fra. Er du født i et annet land og bor i Norge eller har foreldrene som kommer fra et annet land på andre siden av kloden, feires du som norsk. Denne dagen blir du feiret, fordi denne dagen er vi alle enige om ?Ja, vi elsker? ?

Vi elsker dette landet fordi våre kvinner har en stemme.

Vi elsker dette landet fordi våre barn har en stemme.

Vi elsker dette landet ford vår natur kan du kun finne i eventyr.

Vi elsker dette landet fordi våre menneskerettigheter i stor grad blir ivaretatt.

Vi har verdens deiligste vann og her kan du virkelig oppnå drømmene dine.

Listen er lang, så ja, dette landet elsker vi.

Vi bør minne oss selv om at det er et privilegie å kunne leve i et land hvor den mest omtalte klagen omhandler været. At vi sjeldent må bekymre oss over sult, tak over hodet eller at vi ikke kan ytre våre tanker. Med hånd på hjerte så ønsker jeg inderlig at vi kunne ha fremprovosert 17. mai-ånden hver eneste dag. At vi hver eneste dag kunne leve opp til alle grunnene vi feirer og elsker dette landet. Dette landet er oss, deg og meg, sammen.

Min store elsk for Norge har blitt forsterket etter å ha jobbet ett år i Hellas som kulturtolk for Leger Uten Grenser. Hvorfor? Jo fordi jeg opplever rettferdighet her, jeg opplever trygghet her, jeg opplever hver eneste dag å bli behandlet som et verdifullt individ. Du er kanskje ikke klar over hvor mange mennesker som deg og meg ikke opplever rettferdighet, trygghet eller menneskeverd? I Hellas var teamet mitt og jeg på oppdrag, vi ønsket å kartlegge menneskene som var fanget i denne situasjonen. Vi stilte spørsmål om deres fortid, nåtid og hørte historiene deres. Vi lagde en rapport om resultatet av EU/Tyrkia avtalen som tok plass i mars 2016. Vi vil bære stemmene deres, de skal bli hørt. Dette var ikke en enkelt oppgave. Vi kom i dybden. Ikke dybden av en flyktning, men et menneske, et individ, som deg og meg.

Da jeg stilte spørsmål om fremtiden, deres drømmer og håp endret lyset i øyene deres. Noen få sekunder lyste de, før lyset slukket da virkeligheten slukket de. Svært få av dem vil kunne komme til Norge. Dem det gjelder har opplevd ekstreme tilstander hvor tap, skrekk og mangel på verdighet har rammet dem hardt og i veldig lang tid. Du som leser dette trenger ikke å ta dem inn i varmen, du trenger ikke å behandle dem som ofre eller synes synd på dem. Det jeg som vitne til deres elendighet har heller en oppfordring. Still dem spørsmål, vis nysgjerrighet, vis dem hvorfor dette landet er så fantastisk. Vis dem hva trygghet, rettferdighet og menneskeverd innebærer. Jeg feirer dette landet, ikke fordi jeg må, men fordi jeg er stolt av Norge som en nasjon.

Sannheten er at jeg er heldig, det er du også. Uavhengig av hvordan livet ditt ser ut per dags dato så har du og jeg det beste utgangspunktet for å lykkes i livet. Ja, sorg og elendighet rammer oss alle, på ulik måte. Vi opplever tunge, mørke stunder. Noen av oss er heldige med å ha noen rundt oss som hjelper oss gjennom livsutfordringer. Livsutfordringer er universelt, men det er også kjærlighet.

Mitt ønske er, la oss menneskeliggjøre verden, sammen.

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

hits